På sjømannsspråket betyr "en holk" et skip som fremdeles flyter, men som ikke lenger er i seilingsdyktig stand, som altså ikke kan forlate havna. (På engelsk: a hulk.) Slike holker ble da ofte omgjort til lokale lager, innkvartering el.l.
I 1886 ble et svært spesielt og historisk skip omgjort til en slik trist holk. Og enda tristere: den ble liggende, glemt av verden, som kullager i, av alle steder, Port Stanley på Falklandsøyene.
Som om ikke dette er tragisk nok - det skulle bli enda verre. I 1937, etter 50 lite ærefulle år som kullager, ble holken slept vekk fra Port Stanley. De ville ikke ha den liggende der og skjemme havna lenger. Skroget var dessuten lekk og hun egnet seg derfor ikke lenger som kullager. De slepte kolossen til, om mulig, enda mer avsidesliggende Sparrow Cove, noen kilometer unna. Her ble hun kjørt på grunn og forlatt, overlatt til naturens krefter.
På Falklandskysten er dette brutale krefter.
Her ligger hun i Sparrow Cove. Bildet er tatt så sent som i 1966!
Men - hun ville ikke dø!
Denne fantastiske skjønnheten, med sin utrolige historie, nektet simpelthen å gi tapt! Det er som om hun hårdnakket insisterte på å spille en rolle i historien, også etter at hun var avskrevet og forvist til glemsel og forvitring. Bare hør her:
- Under første verdenskrig dro Royal Navys Sør-Atlantiske flåte nytte av hennes svære kullager for sine operasjoner. Dermed bidro hun på sin måte til at britene vant en knusende seier i Slaget ved Falklandsøyene i desember 1914.
- 25 år senere, helt i begynnelsen av andre verdenskrig, i desember 1939, sto Slaget ved Rio Plata. Her lykkes det den britiske marinen å uskadeliggjøre den tyske tyske tunge panserkrysseren "Admiral Graf Spee". (Et av støttskipene til "Admiral Graf Spee" het forøvrig "Altmark" og, etter senkningen av moderskipet, måtte "Altmark" finne veien hjem til Tyskland med sine britiske krigsfanger på egen hånd. Vi vet alle hvilke konsekvenser det fikk!). I kampen mot det mektige tyske lommeslagskipet ble imidlertid krysseren HMS "Exeter" kraftig ødelagt. "Exeter" klarte såvidt å karre seg til Falklandsøyene for egen maskin. Der måtte nødreparasjoner foretas, før reisen bar hjem til et langvarig og omfattende verftsopphold. Og hvor fant man jernet til disse midlertidige, men livsnødvendige, reparasjonene? Jo - i vraket av den gamle storheten som lå og nektet å dø i Sparrow Cove!
Den stolte damen, verdens lengste passasjerskip fra 1845 til 1854, ville hjem til Bristol.
Vraket av SS "Great Britain" i Sparrow Cove.
Historien om byen Bristol og skipet "Great Britain" er sterkt knyttet til en av Historielærerens gamle helter, ingeniøren Isambard Kingdom Brunel (1806 - 1859). Brunel-familien er selve personifiseringene av det vi kaller victoriatidens "Movers and Shakers". Isambard Brunel har blitt kåret til "the second greatest Briton of all time", etter Sir Winston Churchill.
Allerede i 1838 hadde Brunel bygget SS "Great Western" her i Bristol - dengang verdens største passasjerskip. Skipet gikk i ruten Bristol - New York og var på mange måter en suksess. Hun var det første dampskipet i transatlantisk rutefart og gjorde 74 turer til New York. Hun holdt også hastighetsrekorden over Atlanteren, samtidig som skipet var drivstofføkonomisk.
Men - "Great Western" var en hjuldamper.
Brunel ville bygge et skip som var enda større - over 30 meter lengre enn noe annet skip i verden! Og - han ville implementere to viktige nyvinninger: propelldrift og jernskrog. SS "Great Britain" ble sjøsatt i Bristol i 1843 og ble det første propelldrevne jernskipet til å krysse Atlanteren! Senere skulle hun settes inn på den sterkt voksende og lukrative emigranttrafikken til Australia. Det ble 32 turer til Australia, med til sammen over 16 000 emigranter. En slik tur-retur Australia tok 120 dager.
At vi i dag kan se skipet restaurert i all sin prakt, trygt plassert i sin opprinnelige konstruksjonsdokk i Bristol, er takket være entusiastiske ildsjeler og en utrolig teknologisk komplisert "redningsaksjon".
Først måtte holken trekkes av grunn. Deretter måtte svære sprekker og revner i skroget tettes og skuta flytes opp. Klarte man det, så gjensto den virkelige prøven: hun måtte bukseres over en nedsenket transportlekter og deretter fraktes oppå denne lekteren noe sånt som 13 000 kilometer (7 000 nautiske mil) hjem til Bristol!
Et av de mer bisarre innslagene under redningsksjonen var da de måtte kringkaste fortvilte bønner over falklandsk radio, om at lokalbefolkningen måtte donere madrasser! Den gamle teknikken, kjent helt tilbake til Trafalgars tid, for å tette sprekker i skipsskrog, viste seg å være like holdbar fremdeles!
"The idea of towing a ship on a platform up the Atlantic seemed to me to be absolutely bloody lunacy! But, there it is - it obviously worked." (Prince Phillip)
På tross av nesten 100 års utsettelse for det nådeløse falklandske klimaet var SS "Great Britain" i stand til å flyte på egen kjøl opp Avon til Bristol havn. Brunels da 155 år gamle jernskrog var fremdeles intakt. En anslår at skuta totalt har tilbakelagt 1,5 millioner kilometer på verdenshavene.
Et av Historielærerens viktigste motiver for å besøke Bristol var et besøk på museet som i dag heter Brunels SS "Great Britain".
170 år etter at hun ble sjøsatt er SS "Great Britain" tilbake i sin hjemby Bristol - trygt på plass i den samme dokken som ble gravet ut spesielt for å bygge henne.
Museumskomplekset består av mer enn bare selve skipet.
Historielæreren poserer stolt på dokkporten.
En snedig løsning! Skroget er omringet ved "vannlinjen" av et glasstak. Dette glasstaketfungere også som et vannbasseng som illuderer sjø rundt skipet.
Under den kunstige "havoverflaten" kan publikum stige ned i den originale gamle tørrdokken og inspisere skroget under vannlinjen. Tanken går til en tilsvarende museumsteknisk løsning for en annen staselig gammel dame som Historielæreren har skrevet varmt om tidligere. Legg også merke til dokkporten foran baugen.
Her befinner vi oss under "havoverflaten" og kan studere både dokken og det gamle jernskroget.
Baugen peker ut av havnen - mot havet.
Det er dimensjoner over dekket på SS "Great Britain".
For en tilleggsbillett kan besøkende uten høydeskrekk også kjøpe en klatretur i riggen!
Opprinnelig var skipet bygget for noe over 250 passasjerer og et mannskap på 130. Senere ble hun ombygget, bl. a. med et nytt dekk, og økte kapasiteten til 750 passasjerer, fordelt på tre klasser,
Ferskt kjøtt til sjøs var et konstant problem på 1800-tallet. I påvente av kjøleteknologi måtte dette løses med levende dyr. Samtidige beskrivelser antyder at et så stort passasjerskip kunne minne sterkt om Noahs Ark. På emigrantreisen til Australia i 1859 hadde SS "Great Britain" med inte mindre enn:
- 133 sauer
- 38 griser
- 2 okser
- 1 ku
- 420 høner
- 300 ender
- 400 gjess
- 30 kalkuner
Dagbøkene til passasjerer som er funnet i ettertid skriver at skipet både luktet og hørtes ut som en bondegård!
Under dekk - på 1. klasse.
Her finner Historielæreren omsider den legendariske ingeniøren! Isambard Kingdom Brunel hygger seg i salongen på sitt store skip.
I kapteinslugaren plottes reisen videre.
Spisesalongen på 1. klasse er fornem!
I byssa skal det lages mat til flere hundre passasjerer. Livaktige tablåer gir en omvandrende turist et innblikk i hverdagen ombord.
Svinekoteletter og makrell freser på grillen.
Historielæreren slår av en prat med en av kokkene som står og renser fisk.
Det gløder godt under grytene.
Koldtbordet ville hevdet seg godt også i julebordssesongen i dag!
Med litt fiskelykke kan det vanke fersk fisk også.
Alt har sin pris.
Finere herrer kunne bestille barbering på lugaren.
Lugarene på 1. klasse holder en viss standard, men....
... går vi ned på de lavere dekkene kommer vi til lugarer av en annen standard!
Sjøsyke var vel ikke uvanlig på en transatlantisk overfart.
Hvor mange ble født ombord på et slikt emigrantskip?
I skipsloggen ombord på SS "Great Britain" er det loggført til sammen 25 større eller mindre skader og ulykker. Den mest eksotiske "ulykken" er nok den mystiske forsvinningen til legendariske Captain Gray! John Gray var skipets kaptein fra 1854 til 1872. Så forsvant han plutselig....
Det er svære dimensjoner over dampkjelene og kullmagasinene ombord.
I 1854 og 55 ble skipet chartret av britiske myndigheter og brukt som troppetransportskip til og fra Krim-halvøya: Krimkrigen! Her er soldater (i sine velkjente Redcoates) innkvartert på lugaren.
I løpet av Krimkrigen fraktet SS "Great Britain" over 44 000 soldater.
Ikke lenge etter Krimkrigen ble skipet på nytt chartret av myndighetene. Denne gangen for å frakte The 17th Lancers og The 8th Hussars til India. Vi snakker selvsagt om den store oppstanden i India i 1857-58, av britene omtalt som "The Indian Mutiny".
Den engelske forfatteren John Pudney har sagt om Brunel:
"He was the master of the prototype, the practical prophet of technological innovation!"
Nyt denne til slutt:
I neste episode av Historielærerens sommerbesøk i Bristol blir det kanskje et gjensyn med vår venn Brunel. Og kanskje dukker Robinson Crusoe opp?
Stay tuned!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar