Bristol ligger bare litt under 2 timers behagelig togreise fra Paddington Station i London. Turen går gjennom Reading, Swindon og Bath. Vil man unngå å legge turen om London er det bare ca 1 time og 30 minutter fra Reading, som har en glimrende og velfungerende buss-til-tog-ordning fra til/fra Heathrow.
Allerede ved ankomst til den storslåtte Bristol Temple Meads Station blir vi på nytt minnet om vår gamle venn Isambard Brunels betydning for byen. Stasjonen er selvsagt Brunels verk og utgjorde endestasjonen for hans Great Western Railway fra Paddington Station i London (som ikke overraskende også er tegnet av den samme Brunel!). Brunels jernbaneselskap, "GWR", gikk i samtiden under navnet "God's Wonderful Railway". Senere ble selskapet også kjent som "The Holiday Line", siden denne forbindelsen ga Londons befolkning en rask forbindelse til feriebyene på vestkysten.
Våpenskjoldet til Great Western Railway besto av mottoene til de to byene London og Bristol.
Temple Meads Station, tegnet av Isambard Kingdom Brunel, er kolossale saker - en levning som vitner om tiden da jernbanestasjoner var samfunnets monumentalbygg.
Alle taxiene i Bristol er i skinnende "Bristol Blue". På slutten av 1700-tallet fikk Richard Champion, en porselensmaker i Bristol, importmonopol på kobolt-blåfarge fra Sachsen. Dette ga opphavet til det kjente Bristol Blue Glass.
Historielæreren pleier å gi sine elever følgende råd, når de kommer til en ny by: "Finn et høyt punkt og orientér dere!". På historieekskursjoner med skoleelever til London er derfor et besøk på toppen av St Paul's Cathedral alltid første punkt på programmet.
I Bristol er det ett slikt "orienteringspunkt" som peker seg ut: Cabot Tower! En kort spasertur fra sentrum ligger parken Brandon Hill på et høydedrag. Her står et over 30 meter høyt tårn. Fra toppen får man et fantastisk utsyn over Bristol og omegn.
Cabot Tower - en tungpustet oppstigning i +30 C, men belønningen er en fantastisk utsikt og en svalende vind på toppen! Tårnet ble reist på slutten av 1800-tallet, som en markering av 400-årsjubileet for oppdageren John Cabots reise fra Bristol til det som i dag er Canada.
Og hva skuer vi der nede i The Floating Harbour?
Jo - der ligger selvsagt storslåtte SS "Great Britain" som vi besøkte i forrige episode av "Historielærerens sommerekskursjon".
Nede på havnen finner vi også en replica av John Cabots skip (en karavell), "Matthew". Våren 1497 seilte den italienske sjøfareren Giovanni Caboto ut fra Bristol. Bristol var på denne tiden den nest største havnebyen i England, etter London. Han satte kursen over til Irland og deretter vestover for å finne Asia. Hans oppdragsgiver var kong Henrik VII. Den 24. juni 1497 nådde han land, ikke i Asia, men kysten av Newfoundland. Han regnes som den første som satte sine føtter på det nordamerikanske fastlandet siden vikingene grunnla Vinland på 1000-tallet.
Fra Cabot Tower ser vi også ned på byens karakteristiske bueformede rådhus og storslåtte Bristol Cathedral ved siden av. (Katedralen blir selvsagt gjenstand for et eget besøk.)
Vender vi blikket ser vi universitetsbygningene, dominert av Wills Memorial Tower. Bristol har tre universiteter og er en betydelig universitetsby i Storbritannia.
Wills Tower er et godt synlig landemerke i byen - på samme måte som de mange tusen studentene setter sitt preg på bybildet.
Før vi klatrer ned fra Cabot Tower orienterer vi oss raskt om retning og avstand til gamlelandet.
Bristols posisjon som havneby manifesterer seg ikke bare gjennom historiene om Cabots reiser og Brunels skipskonstruksjoner. Midt i byens sentrum ligger den gamle puben The Llandoger Trow, fra 1664. Her suser historien i veggene!
The Llandoger Trow fotografert tidlig på 1930-tallet. Huset hadde opprinnelig 5 gavler, men ble sterkt skadet under et tysk bombeangrep under andre verdenskrig.
I dag er bygget, med de 3 gjenstående gavlene vernet.
Barndomsminner...... (Historielæreren kunne bare ikke dy seg!)
Som om ikke dette var nok så vil legenden ha det til at også den skotske forfatteren Robert Louis Stevenson satt på denne puben, og at han her hentet inspirasjon til stedet Admiral Benbow i sin roman fra 1883, Treasure Island, altså Skatten på Sjørøverøya. Bristol-puben The Llandoger Trow var altså akkurat den type serveringssted og overnattingssted som Stevenson så for seg at unge Jim Hawkins ville sitte i skrekkblandet fryd og høre om Long John Silver, Captain Flint og den mystiske skatten.
Bristol kan ikke regnes blant Englands vakreste byer, hva angår historiske bygninger og arkitektur. Dette har sammenheng med den heftige bombingen under andre verdenskrig. Faktisk er Bristol den 5. mest bombede byen i Storbritannia under krigen. Dette skyldtes hovedsakelig to ting:
- Byens store havn
- Den strategisk viktige flyindustrien, Bristol Aeroplane Company.
På Filton Airfield i Bristol har det blitt produsert fly siden 1910. Det norske flyvåpenet har operert med fly produsert i Bristol: Bristol F.2 (1921-1930) og den kjente Bristol Beaufighter under andre verdenskrig. La oss unne oss noen eksempler på byens flyhistoriske tradisjoner:
Bristol Blenheim, fotografert i 1941
En Bristol Belvedere på en RAF-base under uroen på Borneo midt på 1960-tallet.
Bristol Britannia fra selskapet BOAC (en av forløperne til BA), fotografert på Manchester Airport i 1963. (Lengst bak i bildet, bak Caravellen fra Air France, står forøvrig enda en BOAC-maskin, en De Havilland Comet 4 - et stykke britisk flyhistorie i seg selv, men det får bli til en annen gang.)
Kronen på verket: Bristols Concorde under take off fra Filton, Bristol, 9. april 1969. Denne Concorde 002 var den første som ble satt sammen i England. Se dette historiske øyeblikket her:
Bristols historie som havneby er ikke mindre interessant - og strekker seg noe lengre tilbake i tid.
Byen Brycgstow ser ut til å ha vært etablert omkring år 1000. Her, i møtet mellom de to elvene Frome og Avon, vokste det frem et naturlig krysningspunkt, derav navnet som betyr "Stedet ved Broen".
Tidevannsforskjellen her i elvene som munner ut i The Bristol Channel er verdens nest høyeste (bare i Bay of Fundy på Nova Scotia i Canada er den større). Ved Avons utløp kan vannstanden stige opp til 14 meter to ganger i døgnet og selv inne i Bristol så mye som opp til 12 meter.
Denne tidevannsbølgen kunne bringe store seilskuter trygt helt opp til Bristol. Men - der ble de! Til neste High Tide. (Derav det norske uttrykket "... nå er det på høy tid at...")
Bristol havn ved lavvann. Gamle skuter var konstruert for dette, så det utgjorde egentlig ingen fare for skipene. Men - etterhvert som det ble tett mellom slike "parkerte" skip på havna, ble skipperne mer og mer nervøse. Den store skrekken for en skipper var å ikke kunne manøvrere sitt skip hvis det oppsto brann på et skip i nærheten! At last kunne forskyve seg, eller bli ødelagt, var også et irritasjonsmoment.
Mot slutten av 1700-tallet erkjente man at dette ikke var gunstig for byen. Det ble "trafikk-kork" i elven, når skipperne stresset for å rekke opp eller ned elven på tidevannet. Dessuten var den månedlige syklus med lavere høyvann enn normalt en plage. Store skip kunne risikere å måtte vente en uke eller to. Mere kork, med andre ord!
Dette reduserte havnens kapasitet og skip begynte å søke til bedre havner, som f.eks. Liverpool. Bristols kjøpmenn fryktet stagnasjon og så etter løsninger. De ville ha en "floating harbour", dvs en havn der skipene fløt, ikke lå hjelpeløse i gjørma!
I 1802 ble ingeniøren William Jessop bedt om å legge frem planer for et slik byggeprosjekt. (På hans imponerende CV sto allerede bl.a. de av Historielæreren tidligere omtalte West India Docks i London.) Syv år senere, i 1809 var planene blitt realitet. Store dammer, sluser og nygravde kanaler og elveløp måtte til. Dette er utrolig imponerende ingeniørkunst fra mer enn 200 år tilbake.
Historielæreren ber ydmykt sine lesere se på en meget god presentasjon av hele dette imponerende komplekset her!
I dag kan Historielæreren rusle rundt i Bristol og beundre det som, da det ble bygget, var det største området med "innebygget vann- og kanalsystem" i verden.
Bombingen under krigen gjør at det er lite igjen av de gamle pakkhusene langs elven.
En praktisk ferje bringer deg raskt over til SS "Great Britain" på den andre siden av havnen. Tankene går til Bergen og MF"Beffen".
St Mary Redcliffe Parish Church (C of E), helt fra 1115, troner i bakgrunnen.
De sjarmerende kanalbåtene, Narrowboats, ligger tett i tett i Bristol sentrum. Dette er en svært populær ferieform.
Gamle kraner vitner om byens stolte fortid som en stor havn. Med moderne container- og RoRo-skip er Bristol blitt ubrukelig og en ny stor havn er etablert ute ved havet.
Cabot Tower opp til venstre og spirene på Bristol Cathedral midt i bildet.
Like rundt hjørnet fra hotellet sitt fant Historielæreren denne gamle svingbroen, Prince Street Bridge. Broen er i støpjern fra 1879 og utgjør et sjarmerende innslag i bybildet når klokken ringer og trafikken stopper opp fordi en båt skal passere under.
Kommer vi utenom Brunel denne gangen? Neppe...
Stay tuned!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar