Historielærerens sommerekskursjon - Del 1: på pilegrimsferd til et museum etter hans smak!

Historielærerens sommerekskursjon gikk i år til historiske Lancashire i nord-vestre England, den industrielle revolusjons vugge. En uke fordelt på byene Manchester og Liverpool gir enhver historieinteressert nok å tygge på!

Første mål: Manchester. To sentrale tema peker seg da ut: jernbane og tekstilindustri. La oss like godt kaste oss ut i det første med en gang.

 Victoria Station i Manchester: jernbanestasjoner var monumentalbygg i victoriatiden.

Baldakinen over inngangspartiet viser alle reisemål en kan nå med togforbindelse herfra. Hever vi blikket høyere opp på fasaden leser vi: 

... og inne i stasjonshallen finner vi denne praktfulle veggen:

 Mange steder i Manchester bærer tydelig preg av jernbanens betydning for byen og området:

Dette må vi finne ut mer om. Første post på programmet er et stort og innholdsrikt museum!

I den gamle bydelen Castlefield i Manchester ligger mektige MOSI, Museum of Science and Industry. Dette museet er et must for alle som besøker byen.

MOSI ligger i Castlefield, opprinnelig "Castle in the field". Her lå den gamle romerske borgen, dengang romerne hersket over Mancunium. Mer om det senere.

Det første som slår en besøkende til dette museet er størrelsen på området. De permanente utstillingene er fordelt på hele fem verneverdige ("listed") bygninger og består av ti "galleries", eller tematiske utstillinger. Disse ti strekker seg fra tekstil- og jernbanehistorie, via victoriatidens kloakk- og sanitærutfordringer, til damp, gas, elektrisitet og morgendagens energikilder. I tillegg er det en svær Air and Space-bygning. Kan en ønske seg mer?

Som oversiktskartet viser: dette er et imponerende stort område! Øverst til venstre, i grønt, ser vi verdens eldste eksisterende jernbanestasjon: Manchester Liverpool Road Railway Station.

En andektig historielærer poserer på perrongen til verdens eldste eksisterende jernbanestasjon, Liverpool Road Station - i dag en del av museumskomplekset til MOSI. Stasjonen ble tatt i bruk i 1830. Togforbindelsen mellom Manchester og Liverpool var verdens første inter-city togforbindelse med dampdrevne tog i fast rute. Vi er på historisk grunn!

 For en kontrast! Den gamle søylegangen over den snart to hundre år gamle jernbanestasjonen, med den 47 etasjer høye skyskraperen Beetham Tower (2006) i bakgrunnen. Dette er den niende høyeste bygning i UK og den høyeste utenfor London.

Som det fremgår av bildene: museumsområdet er velsignet stille og det store området gir den besøkende ro til nødvendig museal kontemplasjon. Historielæreren er selvsagt betatt av både Science Museum i London og Smithsonian i Washington, men det som skiller MOSI fra disse er nettopp det store og åpne området.

Den erfarne leser av Historielærerens reiseberetninger vil også være kjent med Historielærerens 100% perfekte værgaranti! Alltid blå himmel og strålende sol. På denne turen til Manchester og Liverpool bød værgarantien dessuten på hetebølge - perfekt for halvtinte nordboere med kronisk mangel på D-vitamin.

Her står en fullt kjørbar replika av Robert Stephensons "Planet" fra 1830. Stephensons originale "Planet" ble bygget for å trafikkere jernbanestrekningen Manchester - Liverpool og brukte ca én time på strekningen.

Stemningsbilder fra den velassorterte tog- og lokomotivutstillingen i Power Hall.

Førerplassen i et gammelt damplokomotiv. Mye å holde rede på!

Manchesters historie er uløselig knyttet til tekstiler, først og fremst bomull. Byen ble kalt Cottonpolis - en industriby som lever av handel med bomull som foredles, først som hjemmeindustri og etterhvert på tekstilfabrikker, i byens nærhet.

I 1769 tok Richard Arkwright patent på en maskin som tok spinningen av bomullstråd ut fra hjemmene og inn i dertil etablerte fabrikker. Arkwrights Water Frame var den første maskinen innenfor tekstiltilvirkning som brukte vannkraft og ikke muskelkraft og dermed muliggjorde fabrikkproduksjon. De tidlige tekstilfabrikkene var altså avhengige av vannkraft og ble etablert langs elvene i Lancashire. Med Richard Arkwrights dampdrevne tekstilfabrikk i Manchester i 1781 ble tekstilindustrien sentralisert og urbanisert. Tekstilindustrien skulle bli triggeren som utløste den industrielle revolusjon.

I 1853 var det 108 bomullsfabrikker i Manchester! På MOSI får vi demonstrert de ulike maskinene og prosessene, karding, spinning, veving osv.

"A thick black smoke covers the city. The sun appears like a disc without any rays. In this semi-daylight 300,000 people work ceaselessly. A thousand noises rise amidst this unending damp and dark labyrinth ... the footsteps of a busy crowd, the crunching wheels of machines, the shriek of steam from the boilers, the regular beat of looms, the heavy rumble of carts, these are the only noises from which you can never escape in these dark half-lit streets .."
       Alexis de Tocqueville, 1835

Historielæreren har i tidligere reiseepistler vært inne på victoriatidens ingeniørbragder. Vi husker også vannpumpen i Soho. Drikkevannsforsyning med rent vann og et forsvarlig sanitærsystem var en utfordring også for et Manchester i rask vekst etter at fabrikksystemet slo igjennom. MOSI har derfor en spennende utstilling dypt nede under de gamle lagerbygningene: Underground Manchester.

Ellers gir museet en rekke andre opplevelser og tidstablåer. Hvordan så et typisk hjem ut i forskjellige tidsepoker?

Legg merke til pulsatorvaskemaskinen i grønt, med rulle oppå.

Her har oppvaskmaskinen gjort sitt inntog på kjøkkenet, oppå oppvaskbenken til høyre.

Så ble det TV i the living room.

Air and Space-utstillingen holder til i en egen stor bygning - det tidligere Campfield Market. Her er altså velsignet mye luft mellom opplevelsene. Passer jo dessuten utmerket med en varm lunsj ute på plassen, før vi utforsker enda en avdeling.

MOSIs Air and Space-utstilling er omfattende, men kan selvsagt ikke måle seg med IWM Duxford eller RAF-museet i London. Noen godbiter er det imidlertid her også.

 

En godbit! En Avro Shackleton, en videreutvikling av det klassiske tunge bombeflyet Avro Lancaster fra andre verdenskrig. Schackleton ble bygget for maritim overvåkning og senere også  for Airborne Early Warning (AEW) - altså en forløper for dagens AWACS-fly. 

En ekte Supermarine "Spitfire" hører selvsagt med på ethvert museum med respekt for seg selv! Det er jo liksom opplest og vedtatt at "Spitfiren" reddet England. Dette er nok en sannhet med store modifikasjoner. I selve Battle of Britain var det Hawker Aircrafts ikoniske "Hurricane" som sto for 60% av nedskytningene av fientlige fly. 
Senest for et par dager siden ble de Havillands "Mosquito" lansert som "det avgjørende flyet".

Og her en godt bevart japansk kamikaze-maskin fra helt på slutten av andre verdenskrig, en Yokosuka MXY7 rakettdrevet selvmordsfly!

MOSIs Air and Space-pavillion i forgrunnen, med Beetham Tower som kontrast. Den 170 meter høye bygningen skal symbolisere kraften og energien i det post-industrielle Manchester og vise at byen har "reist seg" etter den økonomiske nedgangstiden på 70- og 80-tallet og, ikke minst , etter den fryktelige IRA-bomben i 1996 - den største bombeeksplosjonen i Storbritannia noensinne i fredstid.

Konklusjon: MOSI i Manchester er helt klart et museum som kommer høyt opp på lista. Manchester by har dessuten all grunn til å påberope seg en plass på den verdenshistoriske scenen. Denne "skrytelista over Manchesters betydning" , fra 1781 til 2004, fra museet imponerer!

Historielæreren må imidlertid haste videre i sin utrettelige leting etter nye godbiter. MOSI ligger, som sagt, i Castlefield, bydelen med den gamle romerske borgen. Dette er et idyllisk område å utforske en varm sommerdag.

 Rusler vi forbi denne trivelige puben...

 ... er vi plutselig inne i parken med de romerske borgruinene fra dengang romerne etablerte sin militærforlegning i Mancunium, rundt år 80.

 Manchesters historie: borgruiner med jernbanebroer i bakgrunnen. Da mangler bare:

.... akkurat: ull!

Det er imidlertid et museum til som står på dagsorden i Del 1 av denne sommerekskursjonen. Vi hopper på en av de tre rutene med gratisbusser som dekker hele sentrumsområdet av Manchester.

Ja - du leste riktig! Selv om selve sentrum av Manchester greit kan nås til fots er det altså slik at det er tre ulike bussruter som dekker hele sentrumsområdet - helt gratis. De kalles Manchester city centre Metroshuttle:

Metroshuttles are free buses linking the main rail stations, car parks, shopping areas and businesses in Manchester city centre. Metroshuttle buses run from Piccadilly, Salford Central, Victoria, Oxford Road and Deansgate rail stations. There are three circular routes covering the main areas in the city centre.

This Metroshuttle service is funded by Manchester City Council, Transport for Greater Manchester, NCP and Allied London.

Metroshuttle buses in Manchester are diesel-electric hybrid vehicles using less fuel and producing lower emissions than most standard buses. Our greener buses are made possible through the Green Bus Fund from the Department for Transport.

Disse bussene går ca hvert 5 - 7. minutt (!) og er tydelig malt i sine respektive ruters farger. Se rutekartet her, med alle byens severdigheter inntegnet.

Har Oslos politikere hørt om dette?

Nåvel - neste museum som Historielæreren fattet interesse for var People' History Museum. Et noe pretensiøst navn på et museum, kanskje? Som navnet også antyder så har dette museet et sterkt fokus på arbeiderbevegelsens historie. "People" i navnet er altså "Folk", med tjukk "L".

Museet presenterer seg selv slik:

There have always been ideas worth fighting for. Join a march through time following Britain’s struggle for democracy over two centuries.

Allerede i inngangspartiet slås tonen an med denne flotte to-etasjes veggen:

Her er separate utstillinger om f.eks. samvirkebevegelsens historie i England (150 years of the Co-operative), om gruvearbeidernes slitsomme hverdag m.fl.

Et gjennomgående tema er demokratisering, stemmerett og kampen for reformer. Enhver med noe politisk og historisk interesse vil ha glede av et besøk. Bare de mange valgplakatene er en nytelse!

Denne bloggeren ble imidlertid mest imponert over den praktfulle samlingen av et utall faner fra britisk arbeider- og stemmerettsbevegelse. Disse fargerike og forseggjorte fanene er dessverre skjøre og tekstilene sårbare, så det ble ikke mange bilder herfra. Mange av disse fanene er rene kunstverk - og er alene verdt et besøk på museet.

To innholdsrike museer (begge gratis, selvsagt!) og en romersk borg. Ikke dårlig for en enkelt dag i Manchester.

Men - byen har mye mer å by på. I neste episode av Historielærerens sommereksursjon blir det flere godbiter!

History matters!