torsdag 19. november 2026

Et norsk mini-Pompeii? Ruinhaugen som ble et museum. Og en praktvilla med en historie.


Det er 14 år siden Historielæreren var på sin historiske ekskursjon til Rjukan og skrev sin hommage til heltene fra tungtvannsaksjonen på Vemork. (Se her og her.) Det her skjedd noe viktig med museet siden da.

Derfor: ny historieekskursjon til Telemark!

Og: sjelden har vel uttrykket "opp av ruinene" vært mer dekkende!

Sommeren 1977 besluttet man å sprenge og rive den historiske bygningen, på folkemunne bare kalt "Vannstoffen", et monumentalt funkisbygg, hundre meter langt og 40 meter høyt. Vannstoff var, som kjent, datidens folkelige navn på hydrogen. (Som "kvælstoff" var for nitrogen - mer om det senere.) Hydrogenfabrikken på Vemork, nedlagt i 1971, var i sin tid verdens største vannelektrolyseanlegg, det vil si et industrielt anlegg som bruker elektrisk strøm til å spalte vann til hhv hydrogen og oksygen.


Slik så den ut, hydroganfabrikken, ferdigstilt i 1929. 
Bygningen var 8 etasjer høy og hadde en grunnflate på hele 2370 m2.
(Bilde: Norsk Teknisk Museum)

Mange krigs- og industrihistorieinteresserte har opp gjennom årene besøkt den monumentale bygningen som sto igjen på Vemork - og ikke få av dem har vært i den tro at de faktisk besøkte åstedet for den legendariske tungtvannsaksjonen i 1943. Men bygget som sto, og står, der er kraftstasjonen. Den ble satt i drift i 1911 og var da verdens største kraftverk!

Ettersom årene gikk steg nysgjerrigheten hos historieinteresserte ildsjeler, deriblant lokalhistoriker og forfatter Bjørn Iversen fra Rjukan. 

Hvor mye ble ødelagt da de 8 etasjene ble sprengt?

Hva om noe av vår krigshistorie ligger der, under ruinene? 

Hva om deler av kjelleren fremdeles er intakt?

Hva om vi grov oss ned og lette etter åstedet for en av verdenshistoriens mest spektakulære og myteomspunne heltedåder?

Hva om vi her har å gjøre med et norsk lite Pompeii?

I 2014 begynte Iversen for alvor å argumentere, og få gehør for, en utgravning der den store blokka hadde stått, og i 2017 ble kjelleren funnet. Iversens håp og mistanke slo til! Mye av kjelleren var intakt. Alle historieinteressertes drøm - en tidskapsel - var funnet!

Slik så det ut da Historielæreren besøkte stedet i 2012.
Rett under gresset lå ruinene av "Vannstoffen".
(I bakgrunnen skimtes monumentet over tungtvannssabotørene - det er nå flyttet til inngangen til den nye museumsbygningen.)

Her blir kjelleren gravd frem fra glemselen, på året 40 år etter rivningen. 

(Bilde: Norsk Industriarbeidermuseum, Vemork)

... og slik ser det ut i dag, med det nybygde opplevelsessenteret over ruinene.
(Bilde: Explore Norway)

Les mer om dette prosjektet her: 

Nettsted: Norsk Industriarbeidermuseum - En reise i verdensarven


En forventningsfull historielærer stiger, bokstavelig talt, ned i historiens kjeller - til et sted der tiden har stått stille i mange år: 



Prisen for å ha en historielærer til morfar. Mellomste barnebarn (5 år) på vei ned til kjelleren.









Historien om sabotørene er selvsagt også vektlagt. Det var tross alt her, i denne kjelleren, de utførte oppdraget sitt.




Fluktruten på ski til Sverige etter sabotasjeaksjonen er, om mulig, like utrolig som det de utførte på Vemork.




Historielærerens opphold på Rjukan var denne gangen av det mer luksuriøse slaget, takket være en generøs gave i anledning feiring av et rundt år. Hotellet heter Rjukan Admini. Navnet krever en forklaring:

I reiseskildringen fra 2012 beskrives møtet mellom gründeren Sam Eyde og fysikkprofessoren Kristian Birkeland, hjemme hos senere statsminister Gunnar Knudsen. Dette ble starten på industrieventyrene Norsk Hydro og Elkem. 

Sam Eyde var Norsk Hydros første generaldirektør og fikk, i 1908, bygget en praktfull direktørbolig på Rjukan. Villaen, tegnet av arkitekt Thorvald Astrup, var i Hydros eie helt frem til 2015. (Astrup vil for de som er lokalkjent i Oslo være kjent som arkitekten bak den store Margarinfabrikken på Voldsløkka, i dag Margarinfabrikken barnehage.)
Villaen på Rjukan var tegnet og bygget med alle datidens state of the art moderne fasiliteter. I dag eies stedet av private og drives som et lite, men eksklusivt hotell. Hotellet er selvsagt fredet og, like selvsagt, medlem av "De historiske", en samling av litt over 70 gamle og tradisjonsrike hoteller og gjestgiverier rundt om i Norge.
Her kan du som gjest altså bevege deg tilbake i tid, til da Sam Eyde etablerte det som skulle komme til å bli Norges største industriselskap og en av verdens største produsenter av kunstgjødsel, det såkalte "Norgessalpeteret". 
Norsk Hydros egne hjemmesider har en del godt stoff om det de kaller "Selskapets historie", men de er designet slik at du må bla deg periodevis bakover i tid.

Rjukan Admini hotell er altså egentlig det som opprinnelig var en stor og staselig direktørbolig. Hotellet kan fortelle at, i tiden som representasjonsbolig, har en rekke prominente personer vært gjester her: "...alle Norges konger og deres familier, Danmarks dronning Margrethe, tidligere statsminister fra Israel David Ben Gurion, shaen av Persia og hans dronning Fara Diba, tungtvannsabotørene, for å nevne noen.".

Hotellet i litt mer sommerlige omgivelser. (Bildet er lånt fra nettet.)

Satt generaldirektør Sam Eyde ved dette skrivebordet og la sine storslagne planer? (Han ble med årene litt i overkant stormannsgal og måtte tre tilbake som selskapets øverste leder.)

Se nøye på peisen! Hva er dette for et monogram?

"NHEK"?

Ja - nettopp: "Norsk-Hydroelektrisk Kvælstofaktieselskab". Eller, for enkelhetsskyld, bare: Norsk Hydro.


Som sagt; her var alle moderne fasiliteter. Og stort skulle det være!


.... inkludert egen frisørstol i garderoben....

For å se bilder av de eksklusive hotellrommene - se deres hjemmesider.

Både den nye museumsdelen og Sam Eydes villa på Rjukan er vel verdt et besøk!
 

Ingen kommentarer: