Oxford Street, som etterhvert går over i Oxford Road, strekker seg langt og forbinder Manchester sentrum med den berømte "Curry Mile", ute ved universitetsområdene. På hjørnet av Oxford Street og Great Bridgewater Street ligger et underlig etablissement:
The Temple Bar Pub het tidligere The Temple of Convenience. Det var et passende navn - siden det var et offentlig toalett. I dag er altså dette tidligere offentlige avtredet omgjort til en en populær pub.
Nå driver ikke denne bloggen vanligvis med å anmelde puber. Dette stedet har imidlertid en spesiell historie. Vi må over 60 år tilbake i tid - til dengang dette faktisk ennå var et offentlig toalett. Året er 1952 og politiet arresterer en mann for "importuning", et noe gammelmodig begrep i dag, men som ble brukt om en form for "usømmelig atferd" i en tid da homoseksualitet var omfattet av straffeloven.
Mannen het Alan Turing. Da snakker vi plutselig verdenshistorie!
Vi må tilbake til andre verdenskrig. Slaget om Atlanterhavet var slaget Storbritannia ikke kunne tape. Hvert år var britene avhengig av å importere i underkant av 25 millioner tonn med forsyninger. Britene måtte importere 2/3-deler av alle matvarer, 30% av all jernmalm, 80% av trelast og ull, 90% av alt kobber og bauxitt, 95% av oljeproduktene og 100% av all gummi og krom. Uten dette ville de ikke kunne stå i mot presset.
De tyske U-båtene forsynte seg grovt av denne viktige transporten over Atlanteren. Ser vi hele andre verdenskrig under ett sto fientlige overflateskip for 6,1% av allierte tap. Miner sto for 6,5% og luftangrep for 13,4%. De tyske U-båtene alene senket 70%! Konvoien SC7, som seilte østover høsten 1940, mistet 21 av 30 skip. Mellom juni 1940 og mars 1941 mistet britene to millioner tonn skipstonnasje. I løpet av året 1942 ble over 1100 allierte handelsskip senket av U-båter. For importen til de britiske øyer tilsvarte dette ca seks millioner tonn. Resultatet var at importen av varer til England falt med fem millioner tonn og situasjonen var kritisk, ikke minst mht oljeforsyningen som sank med 15%.
Mot dette bakteppet ble det helt avgjørende å kunne avsløre fiendens posisjoner og bevegelser. Her skulle et herskapshus i Milton Keynes, Buckinghamshire spille en avgjørende rolle. Vi snakker selvsagt om det myteomspundne Bletchley Park.
Bletchley Park. Her arbeidet Alan Turing og hans "kodeknekkere".
På det meste jobbet så mange som 6000 personer i dette komplekset av brakker og gamle hus. Alt måtte skje i den ytterste hemmelighet. Det arbeidet som ble utført her fikk avgjørende betydning for utfallet av verdenskrigen. De som jobbet her kunne imidlertid ikke fortelle om sitt arbeid til noen. Max Hastings forteller at en av Turings folk fikk et indignert brev fra sin tidligere rektor, om at han, som sivilist, var en skam for sin skole som ikke bidro til krigsinnsatsen!
Sir Harry Hinsley, selv en av veteranene fra Bletchley Park, har skrevet historien om britisk militær etterretning under krigen og har sagt om kodeknekkingen som skjedde her at den: " (...) shortened the war by two to four years and the outcome of the war would have been uncertain without it. "
Den etterretningen som ble fremskaffet gjennom descifferering av tyske, italienske og japanske kodemeldinger på Bletchley Park fikk kodenavet "Ultra". Det var her, i arbeidet for The Government Code and Cypher School ("GC&CS"), at den under 30 år gamle Alan Turing skrev seg inn i historiebøkene. Han var i en periode sjef for "Brakke 8", der de kodete meldingene fra den tyske marinen ble behandlet. Vi kjenner dem vanligvis som "Enigma-meldingene", etter navnet på den tyske kodemaskinen.
Alan Turing
Matematikeren Turing beskrev allerede i 1936 forløperen til datamaskinen, Turingmaskinen. Da var han 24 år gammel. På Bletchley Park ble han og hans kollegers matematiske evner brukt til å bearbeide tyske krypterte meldinger med "Turings bombe", en elektromagnestisk kalkulator. Norman Davies skriver kort og informativt om Enigma-koden i sin bok Europa i krig, 1939 - 1945 - Ingen enkel seier, i kapitlet "Ultra-hemmeligheten". Andrew Roberts gir en litt mer utfyllende og lesverdig bilde i Krigens storm - Historien om andre verdenskrig sett med nye øyne.
Winston Churchill skal ha sagt til kong George etter krigens slutt: "It was thanks to Ultra that we won the war".
" (...) the collective contribution of US and British cryptanalysts to the war effort was greater than that of any other such small body of men in history. Their operations provided the supreme example of the Western Allies' imaginative integration into the war effort of their cleverest civilian intellects. "
Max Hastings: All Hell Let Loose (2011)
Historien om Alan Turing ender dessverre trist. Etter krigen arbeidet han på universitetet i Manchester. Der var han med på å konstruere en elektronisk programmerbar digital datamaskinen. I dag betraktes Turing som en av de sentrale grunnleggerne av datavitenskapen. Turing-prisen regnes som "informatikkens Nobel-pris".
Den 8. juni 1954, like før han ville fylt 42 år, ble han funnet død i sengen av husholdersken. Dødstidspunktet ble anslått til kvelden før og dødsårsaken var cyanidforgiftning. Ved siden av sengen lå et halvspist eple og likskuet konkluderte med at han hadde tatt sitt eget liv ved å spise eplet med giften. Det hersker noe uenighet omkring denne konklusjonen. Det har blitt hevdet at dødsårsaken like godt kan ha vært innånding av giftige gasser fra eksperimenter Turing utførte, noe uforsiktig, hjemme. De som kjente ham påpekte at han alltid spiste av et eple før han sovnet om kvelden. Det halvspiste eplet ble dessuten aldri analysert for evt giftinnhold.
Selskapet Apple har som kjent et eple som det har blitt spist en bit av som sitt logo. De benekter imidlertid at dette har noen sammenheng med Alan Turing.
Sackville Park, Manchester: Alan Turing sitter på benken med et eple i hånden. Eplet har en vid symbolsk betydning: forbudt kjærlighet, kunnskapens tre, Newtons gravitasjonsteori og Turings selvmord.
På platen ved føttene hans står det: "Father of computer science, mathematician, logician, wartime codebreaker, victim of prejudice".
I benken er det risset inn: " IEKYF ROMSI ADXUO KVKZC GUBJ ". Dette er slik Enigma-maskinen ville kodet ordene: "Grunnlegger av datavitenskapen".
Her forlater vi puben The Temple og historien om Alan Turing. Vi rusler ikke mange metrene bortover mot sentrum før vi kommer til St Peter's Square:
På denne vakre og idylliske plassen midt i Manchester, dengang det her het St. Peter's Field, fant den beryktede Peterloo-massakren sted i 1819.
Den 16. august var et sted mellom 60 000 og 80 000 mennesker samlet her. Dengang var dette åpen mark, like utenfor bykjernen. Menneskemassen, hovedsakelig arbeidere, mange med koner og barn, var kommet for å høre på en politisk agitator, Henry Hunt, tale til dem om den økonomiske krisen de opplevde. Det var økonomiske nedgangstider etter napoleonskrigenes slutt. Hunt kjempet for valgreformer som ville gi plasser i Underhuset til representanter fra raskt voksende industribyer som Manchester og for stemmerett til menn fra arbeiderklassen. På dette tidspunkt hadde Lancashire bare to seter i parlamentet og stemmeretten var knyttet opp mot eiendomsretten til land og/eller formue. Dette var tiden for de såkalte "rotten boroughs". Et grelt eksempel var Old Sarum i Wiltshire, som, med sine 3 hus og syv (7!) stemmeberettigete, hadde 2 seter i Underhuset i London!
Myndighetene fryktet slike folkeansamlinger av misfornøyde og frustrerte arbeidere og hadde mobilisert The Yeomanry, et slags paramilitært kavaleri opprinnelig etablert som en form for heimevern mot en fransk invasjonshær. Etterhvert ble disse imidlertid i stadig større grad brukt til å slå ned sosial uro innad i landet.
Møtet hadde knapt begynt før kavalriet angrep folkemassen med trukne sverd. Det er ikke helt på det rene hvor mange som ble drept under angrepet, men i dag anslås tallet til mellom 15 og 20. Mellom 400 og 700 ble såret. Folkeironien døpte raskt dette til "Peterloo", med hentydning til det berømte slaget ved Waterloo bare fire år tidligere.
En tidligere soldat som faktisk selv var veteran fra Waterloo ble dødelig såret under angrepet på St Peter's Field. Før han døde sa han til en venn at Peterloo var verre enn Waterloo;
"At Waterloo there was man to man but there it was downright murder".
På sikt fikk Peterloo-massakren konsekvenser i form av reformer. Viktigst er The Reform Act i 1832, som medførte store endringer i valgordning og valgsystem. "Rotten boroughs" mistet mandater og de store byene som vokste frem under den industrielle revolusjon fikk sine mandater. Stemmeretten ble også utvidet, selv om bare ca en av seks voksne menn nå fikk stemmerett.
En annen interessant effekt av massakren i 1819 var etableringen av avisen vi i dag kjenner som The Guardian.
I dag troner det flotte sentralbiblioteket på stedet der massakren fant sted.
Storslåtte St. Peter's Square i dag, med (fra venstre) Midlands Hotel, Manchester Central Library (i midten) og Manchester Town Hall. (Panoramabilde lånt fra Wikipedia).
Historielæreren forlater nå Manchester og setter kursen mot Liverpool. Manchester er en svært trivelig by å besøke. En fin guide kan lastes ned gratis som app fra nettet.
Avslutningsvis: noen stemningsbilder fra byen:
Markeder med lokale godbiter er alltid interessant!
Og et besøk i Chinatown er obligatorisk:
Varmebølge er ikke hverdagskost på disse kanter!
Hva vil Historielæreren finne i Liverpool?
Stay tuned - because History matters!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar