I den lille parken utenfor hovedporten til Akershus festning står en mann kledd i 40-tallsklær og med en klassisk retro-ryggsekk og venter på oss.
Tidskoloritten er dermed satt.
Vi skal tilbake i tid og oppleve dramatiske og tragiske skjebner fra vårt lands og festningens historie.
Det er i år 80 år siden Norge ble angrepet og okkupert av tyskerne, og 75 år siden frigjøringen i 1945. Det er derfor ikke unaturlig at vi dette året har sett en rekke ulike markeringer. En av de mer originale står maleren og skuespilleren Ross Kolby for.
Kolby tar sitt publikum med på en historisk vandring inne på Akershus festning, med utgangspunkt i ulike enkeltpersoner, hvis skjebner ble uløselig knyttet til festningsområdet under andre verdenskrig.
Forestillingens navn er Krigens skjebner. Historielæreren fikk gleden av å bli med Vg3-elever fra sin gamle skole og delta på vandringen.
Første stopp på den historiske vandringen er på vollen mot Akershuskaia. De to første personene vi skal introduseres for er de to tyske utsendingene som vandrer hvileløst opp og ned på kaia, mens de venter engstelig på å få øye på krysseren "Blücher".
Det er blitt morgen den 9. april, og "Blücher" skulle, etter planen, ha lagt til her for lengst! De to er Reichsamtsleiter das Außenpolitische Amt der NSDAP, Hans-Wilhelm Scheidt og Korvettenkapitän Richard Schreiber.
Den første er altså tilknyttet NSDAPs "utenriksdepartement", med Norden som spesialansvarsområde. Den andre er tysk marineattaché og Abwehr-mann. Sammen skulle de ta i mot den tyske "Angrepsgruppe 5", ledet av "Blücher". Denne angrepsgruppens skjebne vil være kjent fra det forrige blogginnlegget.
Med sitt velfungerende og godt skjulte lydanlegg, gjemt i den gamle ryggsekken, supplerer Kolby sin fremføring med effekter og autentiske lydklipp.
Fra andre post på vandringen ser vi ned over Vippetangen og mot det som tidligere var Amerikalinjens kai (Utstikker 1). Her lå troppetransportskipet "Donau" høsten 1942. Den gamle frakteskuta fra det kjente rederiet Norddeutscher Lloyd vil for alltid i norsk historie assosieres med deportasjonen av norske jøder i slutten av november 1942.
Kolby bruker her skjebnen til den unge kunstneren og poeten Ruth Maier som eksempel på de norske jødenes tragedie og norsk politis deltakelse i deportasjonen.
Fra vollene med utsikt over havna går vi så innover i festningskomplekset, til det som heter Kronprinsens kruttårn. Her introduseres vi for kommunisten og sabotøren Ragnar Armand Sollie.
Sollie tilhørte "Pelle-gruppa" og ble arrestert og dødsdømt i februar 1945. Historien er både fascinerende og gripende. Og - det er ikke tilfeldig at alle elevene på bildet har blikket festet på et punkt høyt oppe på veggen...
Etter å ha hørt historien om Sollie og Pelle-gruppa ledes vi opp til den gamle Kongshallen, også kalt Riddersalen (som etter krigen ble til Olavshallen). Her, under det kjente Rosevinduet, tas vi med tilbake til den såkalte Statsakten på Akershus i februar 1942. Selv om den formelle handlingen skjedde på Stortinget, er det nok den seremonielle markeringen her på Akershus som har fått en mer symboltung plass i krigshistorien vår.
Her får vi også høre Quisling tale.
Vidkun Quisling og Reichskommissar Josef Terboven ankommer Akershus og hilses i Riddersalen under den seremonielle markeringen av statsakten som gjorde Quisling til ministerpresident i Norge. (Dagen etter, den 2. februar, utløste den kommunistiske Oswald-gruppa bombeeksplosjoner på begge Oslos sentrale jernbanestasjoner...)
Historien om Akershus festning under andre verdenskrig er forunderlig tosidig. Festningen var åsted for prangende seremonier, som statsakten. Men - her skjedde også dystre tragedier, som fangenskap, fluktforsøk, nedverdigelse, umenneskelig tortur - og henrettelser.
Kolby lar oss møte den 32 år gamle Frans Aubert, en av de 20 som møtte eksekusjonspeletongen her den 9. februar 1945.
En av Akershus festnings best bevarte hemmeligheter var nok lenge retterstedet der Vidkun Quisling ble henrettet ved skyting om morgenen den 24. oktober 1945. Her sto den tidligere ministerpresidenten da han møtte sin skjebne, ikke langt fra der han ble hyllet tre år tidligere.
Kolby viser hvor soldatene som skjøt sto mens de ventet på ordren. Quisling var den nest siste av de 25 dødsdømte norske landssvikerne som ble henrettet (Ragnar Skancke ble henrettet i 1948). Det var 10 norske politisoldater i peletongen. Etter sigende skal 8 av skuddene ha truffet Quisling i hjertet litt over halv tre om natten her på Akershus.
Berlin, 13. februar 1942: Quisling i audiens hos Adolf Hitler.
Siste post på vår vandring bringer oss igjen opp på festningsvollene. Nå med utsikt over Honnørbrygga. Her rekapitulerer vår omviser menneskehavet som tok i mot den hjemvendte kongefamilien den 7. juni 1945, på dagen 5 år etter at kongen og kronprinsen hadde seilt fra Tromsø med HMS "Devonshire" i 1940.
Ingen vet hvor mange mennesker som var samlet på Rådhusplassen og i sentrumsgatene denne dagen.
Kongefamilien ombord på HMS "Norfolk" på vei opp Oslofjorden. (Koronprins Olav hadde ankommet Norge allerede 13. mai, men møtte sin far, kone og tre barn ombord. Den besynderlige påkledningen skyldes at barna måtte låne varmt tøy av mannskapet.)
Torggata, 7. juni 1945: den kongelige kortesjen på vei mellom Youngstorget og Stortorget.
Med frigjøringsfeiringen avsluttes Kolbys historiske vandring og møte med menneskeskjebner på Akershus.
Skal en dømme etter elevenes reaksjoner og tilbakemeldinger, er dette et tilbud som historielærere bør dra nytte av. Forestillingen gis gratis til skoleklasser av Gunnar Sønstebys Minnefond. Se også: https://krigensskjebner.no/
På Youtube: https://www.youtube.com/watch?v=md5aejDNW8g
Ross Kolby er, som nevnt innledningsvis også maler. På Hjemmefrontmuseet på Akershus henger hans kjente portretter av de tre "frigjøringskongene", Håkon VII, Olav V og Harald V.
Mer om dette, se: https://www.youtube.com/watch?v=p3nOutucCps&feature=emb_rel_end
Og - når vi først er inne på malerier - Historielæreren har også vært på den spektakulære kunstinstallasjonen "Roseslottet" på Frognerseteren. (Ja - klikk på den lenken - dette er spektakulært!)
"Roseslottet 2020 er en kunstinstallasjon og et pedagogisk prosjekt som har til formål å fortelle historien om okkupasjonen av Norge og om de grunnleggende prinsippene for demokrati, rettsstat og humanisme som da ble satt ut av kraft. Vi ønsker å fortelle historien om krigen uten å demonisere eller glorifisere, sentralt i fortellingen står individet og dets valg."
Her følger noen bilder fra Historielærerens besøk:
Historielæreren på Karl Johan en gang tidlig på 1940-tallet. Er det Josef Terboven som kjører forbi?
Som det fremgår av bildene - det er snakk om store dimensjoner i skogen rett ovenfor Frognerseteren stasjon!
Reichskommissar Josef Terboven og den norske skuespillerinnen Sonja Wigert. Sonja Wigert var under krigen spion og dobbelt- (trippel- ?) agent. Hun pleiet omgang med den tyske okkupasjonsmakten, samtidig som hun arbeidet for motstandsbevegelsen, var svensk spion, og agent for forløperen til CIA!
Alle bildene har utførlige "forklaringer". Mange av dem dypt gripende, som dette.
Dette bildet skildrer kampene ved Fossum Bru i Østfold.
Lebensborn-barn på Stalheim.
Historielæreren er ingen kunstanmelder og må vokte seg vel for å uttrykke politisk ukorrekte syn på malerkunst.
Men - maleriene gjør inntrykk!
- Og han skjønner hva bildene skal fremstille....
