torsdag 30. april 2009

Lesverdig analyse!

En liten oppfølger til innlegget om Nina Karin Monsen og hennes pris:

Jeg anbefaler sterkt de som har fattet interesse for denne saken å lese forfatteren Kaj Skagens kronikk i Dagbladet torsdag 30.4.

Hele denne debatten er, etter min mening, dessverre så skjemmet av dårlig journalistisk håndverk at ingen lenger prøver å finne ut hva som diskuteres. Nå er det krigstyper og førstesider, med drapstrusler mot Kim Friele og hatside på Facebook mot Monsen.

Milde himmel - er vi så lite begavet her i landet at det ikke er mulig å debattere viktige spørsmål?

Mye av ansvaret må sensasjonsjournalistene, f.eks. i det som en gang var kultur- og debattorganet Dagbladet, ta på seg. Skagen påviser hvordan alt blir vrengt på eller tatt ut av sammenhenger, med det resultat at hele debatten faller til et lavmål. Nå løper alle i ring og føler seg krenket og mobbet og hatet og jeg vet ikke hva.

Fordi journalistene på død og liv skal fordumme all debatt som krever et minimum av cerebral aktivitet.

(...) "Sett i forhold til selve intervjuteksten fremstår dette som et konstruert oppslag, hvis vesentligste effekt er at argumentasjon mot Monsen ikke lenger er påkrevet. Man kan nå appellere direkte til følelsene."
"Det gjøres i et senere Dagbladet-oppslag, et intervju med en 20-årig jente hvis mor lever i et lesbisk forhold: «Er jeg skadet av min lesbiske mor?» I denne ekstremversjonen er Nina Karin Monsen blitt til et monster som går løs på vergeløse barn. «Monsen må ligge unna forsvarsløse barn i sin iver etter å ta lesbiske mødre», sier Sofie Frøysaa. Nå kan sågar barneministeren bringes inn for å beskytte barna mot Monsen: «Som voksenperson kan hun ikke trekke inn barn og sette merkelapper på dem slik hun gjør», sier Anniken Huitfedt. I virkeligheten er det ikke Monsen, men avisen som ved sin uredelige journalistikk har bragt disse barna i skuddlinjen, nettopp i sin iver etter å ta Monsen."

De eneste som gnir seg i henda er disse idoljournalistene som antakeligvis klapper hverandre på ryggen og synes de har gjort litt av et scoop.

Skagen har det intellektet ovennevnte mangler. Han er i stand til å analysere og avdekke sakens kjerne. Først da blir en debatt mulig og nyttig.

Et av prisvinnerens grunnsynspunkter er at anvendelse av moderne teknologi for å skaffe seg barn man ikke kan eller vil få på «naturlig» måte, i praksis kan være et overgrep mot de barn man på denne måten skaffer seg, og i ytterste konsekvens kan avhumanisere samfunnet. Hvis vi griper inn i den biologiske tilblivelsesprosessen på en slik måte at det settes barn til verden som ikke kan få kjennskap til sitt virkelige biologiske opphav, så planlegger vi barn som i utgangspunktet stilles overfor problemet å måtte leve uten biologisk mor eller far.

Jeg kan ikke med min beste vilje forstå at det ikke skal være mulig å diskutere det som Skagen her har formulert på en saklig og søkende måte. Uten at det innebærer hat, mobbing, krenking of fanden og hans oldemor!

Kanskje det virkelig underliggende problemet her er opinionen og politikernes manglende vilje til å ha en grundig debatt om dette før de vedtok loven?

Les kronikken til Skagen!

Kom til den konklusjonen du vil, - men les Skagen!

Så har jeg også, via en annen blogg, blitt tipset om en annen analyse som også er lesverdig. Det er Arnfinn Pettersen som skriver i Fritanke.no, en nettavis for livssyn og livssynspolitikk. Også her finner vi lesverdig logisk og kritisk refleksjon. "Det er ikke Nina Karin Monsens meninger som er problemet, det er måten hun argumenterer på", skriver Arnfinn Pettersen. Han skriver blant annet:

"Monsen fortjener ros for å ha tatt kostnadene ved å stå opp for et upopulært standpunkt. Det er ikke det som er problemet. Hadde Fritt ord gitt prisen til Øyvind Benestad, Norges mest profilerte motsander av den nye ekteskapsloven, ville jeg ikke hatt noen innsigelser.

Mitt problem med Monsen er at henne deltagelse i den offentlige debatten er av en art som minner mye om de mest urimelige av hennes kritikere. Det er ikke hennes meninger som er problemet, det er måten hun argumenterer på."

Pettersen havner altså på et annet standpunkt enn Skagen ser ut til å gjøre. Fair enough.

Forskjellen på de to er vel også at Skagen gjør et mer helhjertet forsøk på å vri fokus mot selve saken, ikke pristildelingen.

Hvorfor ikke lese begge?

Ingen kommentarer: